0,3 foran verden

Det er deilig å bo i et prinsippfast, hederlig og rakrygget land. Man kan si hva man vil om norsk klima, norsk mat, eller norske tv-programmer. Men når det kommer til moralske spørsmål, feies all tvil til side. Vi er, har alltid vært, og kommer for all fremtid til å være et lysende eksempel for verden. "Fredsnasjonen", som vi med så kledelig beskjedenhet (det er bare så typisk oss) har satt som navn på oss selv. En liten fakkel i et stort mørke.
Ved en tilfeldighet som kan se ut som en tanke, kom mye av siste ukes nyhetsbilde til å handle om områder der moralen settes på harde prøver. Og vi besto. Med glans, om vi skal si det selv (det må vi nok). Det dreide seg om gambling og våpen. Altså skikkelige macho-greier. Det lukter kruttslam og spillebuler av meldingene fra regjeringskvartalet om dagen. (Ikke rart en sart sjel som John Fredriksen må finne seg mindre agressive omgivelser.)
Og disse to emnene er behandlet med samme snedige finesse, faktisk etter samme politiske formel: Nest-verst-prinsippet.
Vi starter med det enkleste, som sannelig er vanskelig nok. Spillemaskinene. De er, som absolutt alle vet, noe fordømt dritt. De er ikke godt for noe, de produserer sosiale tragedier og ødelagte skjebner på løpende bånd, de har overhodet ingen hensikt ut over å svindle penger fra folk. De er vi med andre ord mot. Noe annet skulle tatt seg ut.
Derfor har regjeringen storstilt nok satt av femten millioner kroner til en holdningskampanje. Det er et krafttak. Det er drøye ti prosent av hva det spilles for i Norge. Hver dag! En annen måte å si det på, er at det utgjør 0,03 prosent av årsomsetningen. Så ingen skal si at vi ikke tar i. Men en ting er penger, noe annet er vyer. Regjeringen har tenkt. Og det den har tenkt er å skaffe seg spilleautomater selv. Og det skal være automater som er bedre - eller altså mindre ille - enn de som er i dag. De må selvfølgelig fremdelses svindle folk, noen annen hensikt har maskinene ikke. Men disse nye, tenkte maskinene, våre egne statseide og moralske arbeiderpartimaskiner, de skal ikke være verst, som dagens enarmede banditter. De skal være nest-verst. Enarmede småtjuver.
Slik får man i både pose og sekk. Penga kommer inn, etter det velprøvede spillprinsippet: Ekstraskatt til de lengst nede. Og vi er moralske, rett og slett fordi vi kunne ha vært verre.
Nøyaktig som vår holdning til drapsmaskiner. Våpen er selvfølgelig ikke bra. Man kan rett og slett dø av dem. Og la en ting være krystallklart: Norge er mot våpen. Ganske særlig er vi helhjertede motstandere av verdens verste våpen. For tiden er dette klasebomber, en ganske særskilt bedriten måte å blåse hue av sine fiender på. Ikke minst fordi man i forbifarten kan komme til å blåse hue av noen som slett ikke er fiender, for eksempel småbarn. Unger virrer jo rundt og piller og plukker på alt. Ting som er forbudt og farlig, som salmiakkflasker og sprenggranater, må plasseres over barnehøyde, det vet alle som har hatt den fjerneste kontakt med barn. Men klasebomber er et høyst rotete våpen, de spres slik legoklosser forvaltes av en toåring: Etter kaosprinsippet. Og i barnehøyde. Ikke sammen med salmiakkflasken.
Derfor er vi mot dem. Det vil si: Vi er mot de verste. Vi tar en ting av gangen. Det er nemlig også sånn med oss, vi er ikke bare moralske, vi er også pragmatiske. Det viktigste først. Norge er mot de verste våpnene i verden, høyt og tydelig og i alle internasjonale fora.
De nest verste, er derimot helt OK. Så ok at vi har skaffet oss vårt eget lille lager for påkommende tilfeller. Nå har en masse insiterende moralister og besserwissere riktignok kommet fram til at våre egne, heilnorske og anstendige klasebomber er til forveksling like de forferdelige, umoralske og inhumane bombene som brukes av Bush og Putin og andre ryggesløse individer.
Dette er en misforståelse som forsvarsministre og statssekretærer og generaler her hjemme har hatt et svare strev med å rydde opp i. Ministeren har, som det heter, 'tatt grep', (hvilket er hva man absolutt ikke må gjøre med udetonerte klasebomber) og har varslet full gjennomgang: "De to siste testene Forsvaret har gjennomført, viste en blindgjengerprosent på 1,3 og 2. Grenseverdien vi kan akseptere er 1 prosent... Bombene blir liggende på lager til denne gjennomgangen er fullført." Den tenker jeg satt.
Det er Norge, det: Vi spiller tøff poker, og vi har barske våpen. Men ikke aller tøffest og barskest. Når gjennomgangen er ferdig, vil norske bomber kunne drepe én forsvarsløs unge pr. hundre. Andre steder, med svakere moral enn her hos oss, går det med 1,3 barn pr hundre. Vi holder oss hele tiden minst 0,3 prosentpoeng mer anstendige enn resten av verden.