Aksjeselskapet Gynt

Kjell Inge Røkke har fått årets Peer Gynt-pris, leser jeg. Prisen deles ut av noe som heter Peer Gynt A/S, og bare dét er ganske artig. Men langt morsomere er årets valg. Jeg er faktisk imponert over det mot våre folkevalgte har utvist ved tildelingen.
Det er nemlig dem som har stemt prisvinneren fram, selv om aksjeselskapet som har navn etter verdenslitteraturens største løgnhals, steller med noe så banalt som å øke omsetningen for bedrifter i Gudbrandsdalen. Vi har altså allerede i utgangspunktet en suppe av penger, litteratur, nasjonale ikoner og politikk. Men som vi vet: Når utgangspunktet er som galest, blir resultatet ofte orginalest. Og det er nettopp hva som har skjedd.
Som sagt, jeg er imponert, og ikke så rent lite positivt overrasket over stortingsrepresentantenes litterære skjønn. Vi har vært gjennnom en serie forvirrete tildelinger - Josten Gaarder, Anne-Cath Vestly og Åsne Seierstad, for å nevne noen. Og i år sto valget blant annet mellom Nobelkomiteen, Mari Boine og Jon Fosse, men man valgte altså å bringe prisen dit den hører hjemme: Til næringslivet.
La det være helt klart, for den som ikke husker sitt gymnaspensum: Det er ikke noe komisk over "arrangements- og utviklingsselskapet Peer Gynt A/S", det er en konstruksjon helt i tråd med Ibsens intensjoner. Peer var nemlig ikke først og fremst reingjeter, jentefut eller eksistensiell grubler. Mer enn noe annet var han forretningsmann.
Og ingen hvilkensomhelst forretningsmann heller - han startet "som fattig karl med tomme hænder" (som...ja akkurat) og bygget seg opp, inntil han "bar navn af Krøsus mellem Charlestowns redre" (nettopp).
Amnesty International har sendt brev til norske stortingsrepresentanter, for å påpeke at det med å "gjøre Norges navn kjent i utlandet", (ett av kriteriene for prisen), kan gjøres på mer fintfølende måter enn å vedlikeholde torturinstallasjoner i Guantanomo bay. Det er, som vi husker, en viktig inntektskilde for årets Peer. Fredrik Heffemehl, mangeårig leder av Norges fredsråd, har på sin side gjort oppmerksom på at det finnes andre metoder for å "markere seg på en positiv måte på det samfunnsnyttige plan" (et annet kriterium) enn å bli dømt for korrupsjon, og at det er noe tvilsomt av den første statsmakt å hylle en mann som er under behandling av den tredje.
Til disse er det bare å spørre: Har man ikke lest stykket?
Peer Gynt forlot Norge hals over hode, etter en svært grov forbrytelse og en gigantisk fyllekule. Han hadde allerede da et rykte som svindler og sjarlatan. Et falsk båtførerbevis er småtteri i forhold. Ute i den store verden bygget han opp en formue tuftet på slaveri og hedenskap: "Negere til Karolina og gudebilleder til Kina". Altså: Folk i fotlenker den ene veien - falsk ideologi den andre. Men helledussen, da Amnesty: Dette er da nettop hva Guantanamo handler om?
I tillegg - selvfølgelig - til ydmykelse, tortur, menneskerettighetsbrudd, og en lang rekke ting som kler en kynisme verdig Peer Gynt. Røkkeselskapet Aker har kommet med et slags famlende forsvar for sin deltakelse i den største politiske skandale på den vestlige halvkule de seneste år. Den er som klippet ut av nasjonaleposet:
" De finder nok bedriften svævende på det tilladeliges pynt? Jeg selv har følt det samme levende. Jeg fant den endog odiøs. Men, De kan tro mig, først begyndt, det holder hårdt at slippe løs. Ialfald er det yderst svært i slig en stor forretningsførelse, der sætter tusender i rørelse, at bryde ganske overtvert."

Skrevet om til dagens toneangivende norske ideologi, målbåret av Aker og heiet fram av stortingsrepresentantene: "Så mange penger som vi tjener nå, kan man vel ikke kreve at vi bare skal stoppe?" Det er ganske opplagt at hverken Nobelkomiteen eller Jon Fosse har levd opp til denne fine og presise ekseplifiseringen av det "Gyntske jeg". Som altså er å være seg selv. Nok.
For 140 år siden var det en grotesk parodi. Nå er det årets nordmann.